slegfred
substantiv
BØYNINGen; slegfreden, slegfreder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slegfreden
ubestemt form flertall
slegfreder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle`gfred]
ETYMOLOGI
dansk form slegfred, av gammeldansk sløkifritha, slekæfrith; første ledd beslektet med norrønt slókr 'dorsk
person', annet ledd beslektet med frille
BETYDNING OG BRUK