slarv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slarven, slarver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slarven
ubestemt form flertall
slarver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slarv]
ETYMOLOGI
til slarve
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
uordentlig, slurvete, upålitelig, dårlig person
SITATER
-
[sersjanten] drak og var en slarv
-
Hans Faaborg var en slarv og en intrigemaker