slarpe
verb
BØYNINGslarpet, slarpet, slarping 
preteritum
slarpet
perfektum partisipp
slarpet
verbalsubstantiv
slarping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`rpə]
ETYMOLOGI
jf. nedertysk slarpen 'gå slepende'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
slå klaskende med noe bløtt eller fuktig
2
dialektalt
gi en klaskende, suklende lyd
SITAT
-
en drivende vaat mand i slarpende skor