slappe
verb
MODERAT BOKMÅLslappet, slappet, slapping 
preteritum
slappet
perfektum partisipp
slappet
verbalsubstantiv
slapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`p:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
gjøre (særlig tau e.l.) slapp, mindre stram
; slakke
EKSEMPLER
-
slappe et tau
-
slappe på en line
1.1
i passiv
bli slapp(ere)
SITATER
-
[folkets] sener slappes
-
hans træk slappes
2
gjøre (muskel, kroppsdel) slapp(ere), mindre spent
EKSEMPEL
-
slappe håndleddet| under pianospill
2.1
intransitivt
UTTRYKK
slappe av
koble av
; hvile
-
man trenger å slappe av innimellom
-
jeg tror det er best du hviler ut litt. Slapper av litt før kvelden(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
-
når han får hoppe på ski, slapper han av(Tore Rem og Erlend Loe Olav og bokstavene 23 2026)
slapp av!
slang
ta det rolig!
; hiss deg ned!
-
– Slapp av! Det er da ingenting du kan gjøre
-
– Slapp nå av, jeg dreper deg ikke
3
gjøre (tak e.l.) slapp(ere)
; løsne
EKSEMPEL
-
slappe taket
4
især i presens partisipp
gjøre (person) slapp(ere), kraftløs, matt
| jf. avslappe
EKSEMPEL
-
heten virker slappende
SITAT
-
tyngsel og ulyst lagde sig slappende over ham
4.1
gjøre (vilje, sans e.l.) mindre skarp, mindre levende,
mindre nøyeregnende
; svekke
; sløve
| jf. slapp
SITATER
-
under saadanne omstændigheder bliver kampen saa langt fra forfriskende, at den tvertimod bliver i høi grad sløvende og slappende
-
det er ham, som har slappet den moralske sans her i egnen
-
[Schumanns senere korverker] betegner … næsten overalt den stigende vilje og den svigtende evne. Selvkritikken er slappet
-
hans åndsevner slappedes