slappe
verb
MODERAT BOKMÅLslappet, slappet, slapping 
preteritum
slappet
perfektum partisipp
slappet
verbalsubstantiv
slapping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`p:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
gjøre (særlig tau e.l.) slapp, mindre stram
; slakke
EKSEMPLER
-
slappe et tau
-
slappe på en line
1.1
i passiv
bli slapp(ere)
SITATER
-
[folkets] sener slappes
-
hans træk slappes
2
gjøre (muskel, kroppsdel) slapp(ere), mindre spent
EKSEMPEL
-
slappe håndleddet| under pianospill
2.1
intransitivt
UTTRYKK
slappe av
hvile
; koble av
-
man trenger å slappe av innimellom
-
jeg tror det er best du hviler ut litt. Slapper av litt før kvelden(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
slapp av!
slang
ta det rolig!
; hiss deg ned!
-
– Slapp av! Det er da ingenting du kan gjøre
-
– Slapp nå av, jeg dreper deg ikke(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
3
gjøre (tak e.l.) slapp(ere)
; løsne
EKSEMPEL
-
slappe taket
4
især i presens partisipp
gjøre (person) slapp(ere), kraftløs, matt
| jf. avslappe
EKSEMPEL
-
heten virker slappende
SITAT
-
tyngsel og ulyst lagde sig slappende over ham
4.1
gjøre (vilje, sans e.l.) mindre skarp, mindre levende,
mindre nøyeregnende
; svekke
; sløve
| jf. slapp
SITATER
-
under saadanne omstændigheder bliver kampen saa langt fra forfriskende, at den tvertimod bliver i høi grad sløvende og slappende
-
det er ham, som har slappet den moralske sans her i egnen
-
[Schumanns senere korverker] betegner … næsten overalt den stigende vilje og den svigtende evne. Selvkritikken er slappet
-
hans åndsevner slappedes