slange
verb
BØYNINGslanget, slanget, slanging 
preteritum
slanget
perfektum partisipp
slanget
verbalsubstantiv
slanging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av slang
BETYDNING OG BRUK
muntlig
forsyne seg (med frukt) fra andres hager uten lov
; gå på slang
SITATER
-
tiden går. Man blir eldre. En dag innser man at man er for gammel til å slange epler(Fredriksstad Blad 08.08.1994/4)
-
glasseplene de pleide å slange(Lars Elling Nei, dette husker vi 74 2025)