Det Norske Akademis Ordbok

slafse

slafse 
verb
BØYNINGslafset, slafset, slafsing
UTTALE[sla`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
med formelt subjekt det eller ikke-menneskelig subjekt
 plaske, søle (i noe vått)
SITATER
2 
smaske, smatte (særlig når man spiser)
SITATER
  • [Marte] smattet og slafset værre end en døl
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 60)
  • Albin smatta, slafsa og skravla i vei
     (Harald Rosenløw Eeg Vrengt LBK 1997)
2.1 
sluke (noe) grådig mens man smatter og puster
SITAT
  • han ordentlig jafsed og slafsed i sanselighed
     (Hans E. Kinck Præsten 89 1905)
UTTRYKK
slafse i seg
  • [hundene] slafsede blodet i sig
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 88 1879)
  • de slafser i seg av de gratis wienerbrødene
     (Tor Ulven Avløsning 41 1993)
  • de tre kuene stod og slafsa i seg, nymjølka og tilfredse
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)