slabb substantiv MODERAT BOKMÅLen; slabben, slabber genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall slabben ubestemt form flertall slabber FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[slab:] ETYMOLOGI til slabbe (verb); jf. slabbe (substantiv) BETYDNING OG BRUK mest dialektalt sjuskete person ; sabb
