MODERAT BOKMÅLen; slåtten, slåtter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slåtten
ubestemt form flertall
slåtter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
det å slå høy
SITAT
-
Jussi har hjulpet henne med slåtten på engene(Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
1.1
onnetid da høyet blir slått
; høyonn
; slåttonn
EKSEMPEL
-
midt i slåtten
SITAT
-
gressrøttene suger næring og vokser, gjennom våren og inn i sommeren, til slåtten første uken i juli(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
1.2
måte som høy er slått på
; snitt, stubber (på eng, gressvoll) etter ljå eller slåmaskin
SITAT
-
saa jævn og glat slaat er umulig for ljaaen og mennesket at sætte
1.3
så stort engstykke som man greier å slå på en viss tid
; slåttemark
| jf. dagsslått
SITATER
-
bamsen tasser over teig og slaatt
-
da jeg var 4 aar var gresset i slaatten meget høiere enn mig
-
smale øer, hvor gaardene havde sin slaat(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 283 1904)
1.4
høy som skal slås eller er slått
EKSEMPEL
-
få slåtten i hus
SITATER
-
det blir dårlig slått på stølene i år(Samhold 27.07.1949/4)
-
i Lesja og Dovre står flere vanningsanlegg på døgnet rundt for å berge slåtten(Vigga 12.07.2018/6)
-
seterløkkene var gjerda inn. Graset her ble brukt til slått(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 296 2021)
3
musikkstykke, melodi (ofte til dans) i norsk folkemusikk
(eller i folkemusikkstil) oftest spilt (eller til å spille) på hardingfele,
flatfele, fløyte, munnharpe eller lur
SITATER
-
Fanitullen kaldes endnu den vilde slaat
-
til slaat og lok henregner jeg de sangbare smaadigte, der ere lagte til en melodi
-
moderen kunde tralle slåtten fra den tid, hun dandsede
-
den slaat, som ljomer langs bjørkelide
-
før jeg gik, spillede han en lille dejlig «slaat»
-
Hanna lærte seg å spille flere av slåttene, bånsullene og sangene
3.1
dialektalt
enkelt dans etter slåttemusikk