Det Norske Akademis Ordbok

skøye

skøye 
verb
MODERAT BOKMÅLskøyet, skøyet, skøying
preteritum
skøyet
perfektum partisipp
skøyet
verbalsubstantiv
skøying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skøi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk schooien '(drive omkring og) tigge'; jf. svensk skoja
BETYDNING OG BRUK
holde moro
; spøke
EKSEMPEL
  • skøye og le
SITATER
  • [han hadde] leet og skøjet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 516)
  • [trosten] skøjer og støjer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 171)
  • [han kunne] ikke annet enn å skøie med henne
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 281 1929)
  • natten og Venus være dig naadig! skøiet hun
     (Hans E. Kinck Guldalder 138 1920)
  • han skøyet alltid med meg
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • jenter skal skøyes med, skal høre ting som kan få dem også til å le
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)