skyter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skyteren, skytere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skyteren
ubestemt form flertall
skytere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sky:´tər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
historie
person som tilhører et folk som bodde ved Svartehavets
nordlige kyst i oldtiden
SITATER
-
de gamle krigerske skytere, som bodde omkring Det sorte hav
-
i dette området bodde en gang de gullrike skyterne, deretter kom de greske sjøfarerne