skyline
substantiv
BØYNINGen; skylinen, skyliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skylinen
ubestemt form flertall
skyliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skai´lain]
ETYMOLOGI
fra engelsk skyline, sammensatt av sky 'himmel' og line 'linje'
BETYDNING OG BRUK
silhuett mot himmelen
SITATER
-
São Paulo … har en skyline som ikke ligger langt tilbake fra New Yorks nålepute(Jan Kjærstad Speil 313 1982)
-
[et 30 etasjers høyhus] må … bli et fullstendig dominerende utropstegn mot byens skyline(Dagbladet 1970/295/3/1)