Det Norske Akademis Ordbok

skykke

skykke 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skykken, skykker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skykken
ubestemt form flertall
skykker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydlig sammenfall av norrønt skytja 'tilbygg (av bord), skur', diminutiv av skot; se skott; og *skykkja, diminutiv av dialektalt skukk 'lite loft i uthus, høyloft', jf. svensk dialekt skök i samme betydning; jf. skytje
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lite (ut)hus
; skur
; bu
SITAT
  • de fôr til at mangle ved i skykken nu
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 31 1897)
     | vedskjulet