skye
verb
MODERAT BOKMÅLskyet, skyet, skying 
preteritum
skyet
perfektum partisipp
skyet
verbalsubstantiv
skying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy:`ə]
ETYMOLOGI
avledet av sky
BETYDNING OG BRUK
1
med formelt subjekt det
danne seg skyer (på himmelen)
SITAT
-
det skyer kjølig mellem solen og sørvinduet
UTTRYKK
skye over/for
bli skyet
| jf. overskyet
-
det skydde over
-
hun ser ikke noen stjerner mer. Det må ha skyet for
-
på ettermiddagen hadde det begynt å skye over
skye opp
begynne å bli skyet
; trekke opp
skye på/til
ta til å danne seg skyer
-
ved middagstider skyet det til
2
om himmel
bli skyet
EKSEMPEL
-
himmelen skyer til
2.1
i passiv
skyes
skye til
EKSEMPEL
-
himmelen skyes