skutle
verb
BØYNINGskutlet, skutlet, skutling 
preteritum
skutlet
perfektum partisipp
skutlet
verbalsubstantiv
skutling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`tlə]
ETYMOLOGI
etter engelsk scuttle 'bore i senk'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
senke skip (ved å åpne bunnventilene) for å hindre fienden
i å få kontroll over det
SITATER
-
minefeier Djerv blir skutlet utenfor Kvamsøy og mannskapet sendt hjem(Norges Handels- og Sjøfartstidende 25.09.1946/2)
-
[mineleggeren Frøya ble 13.04.1940] senket av eget mannskap eller alliert skip (skutlet)(krigsseilerregisteret.no 06.01.2026)