skutelsvein
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt skutilsveinn, første ledd skutill 'fat', via gammelengelsk scutel,
fra latin scutella 'lite fat'; annet ledd sveinn 'gutt'
BETYDNING OG BRUK
1
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
oppvartende svenn (ved fyrstelig måltid)
SITATER
-
skutilsvendene gik omkring og ordnede bordene
-
dronningens skutelsvender bar til dem kjød, vin og søtt brød
2
arkaiserende, om forhold fra norrøn
tid
hirdmann (med rang etter lendmann) som stod for kongens
oppvartning ved høytidelige anledninger (fra Magnus Lagabøtes tid
med tittel av ridder og herre)
SITATER
-
kongen [tilbød] ham den udmerkelse, at træde i hans tjeneste som skutelsvend
-
erkebispens skutelsveiner er ledingsfri