Det Norske Akademis Ordbok

skurv

skurv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skurven
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skurven
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skurv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til skurve
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 fellesbetegnelse for hudsykdommer med skorpedannelse
SITATER
  • ret som det var saa slog mor min til far din, saa skurven føg af ham
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1866) 198)
  • fingrene hans var fulle av blemmer og skurv
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 101 1938)
  • han har en spesiell type skurv i hodebunnen som alltid klør
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 35 1998)
1.1 
favus
EKSEMPEL
  • spedbarn med skurv i hodebunnen
2 
botanikk, mykologi, hagebruk
 sykdom på blad, frukter, skudd, grener og knoller med dannelse av ru eller skorpeaktige flekker, forårsaket av ugunstige vekst- og miljøforhold eller ulike mikroorganismer, især sopp
 | jf. epleskurv, potetskurv
SITATER
  • [eplene] trues med skurv
     (Morgenbladet 1933/235/3/4)
  • kyssesår i munnviken som skurv på et vintereple
     (Tom Lotherington Som en sky på himmelen 74 2018)