Det Norske Akademis Ordbok

skurfe

skurfe 
verb
Informasjon
BØYNINGskurfet, skurfet, skurfing
preteritum
skurfet
perfektum partisipp
skurfet
verbalsubstantiv
skurfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`rfə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skurf; jf. tysk schürfen
BETYDNING OG BRUK
bergverk, om eldre forhold
 skjerpe
SITAT