skur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skuren, skurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuren
ubestemt form flertall
skurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:r]
ETYMOLOGI
jf. norrønt skurfir '(en slags) fugl' og færøysk skuri 'ung (årsgammel) måke'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten fugl, især (gul)spurv
SITAT
-
skuur og mejse