Det Norske Akademis Ordbok

skulptere

skulptere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskulpterte, skulptert, skulptering
preteritum
skulpterte
perfektum partisipp
skulptert
verbalsubstantiv
skulptering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skulpte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk sculpter, av latin sculpere 'meisle, skjære ut, hugge ut'; jf. skulptør
BETYDNING OG BRUK
litterært
 hugge, skjære ut skulptur (av stein, tre e.l.)
SITATER
  • statuetter skulptert i ben eller renhorn
     (Haakon Shetelig Primitive tider i Norge 31 1922)
  • en skulptert sten
     (Haakon Shetelig Vikingeminner i Vest-Europa 223 1933)
  • skiferstykke med skulpterte dyrehoder (elg og bjørn) fra Tømmerås i Tustna
     (Gutorm Gjessing Norges steinalder 318 1945)
     | i billedtekst
  • elevene må arbeide helt slavisk efter professorens syn og male eller skulptere akkurat som ham
     (Per Krohg Memoarer 61 1966)
  • den noe enklere skulpterte inngangsportal
     (Leif Østby Norges kunsthistorie 78 1977)
  • overført
     
    håret … lå som en badehette rundt det stadig like vakkert skulpterte ansiktet hennes
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 446 1997)
  • overført
     
    de geologiske prosessene som bidro til å skulptere landskapet
     (Anka Ryall Polare kvinner 199 2022)