Det Norske Akademis Ordbok

skuffet

skuffet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskuffet, skuffede
nøytrum
skuffet
flertall
skuffede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`f:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av skuffe
BETYDNING OG BRUK
som ikke har fått innfridd sine forventninger
SITATER
  • Carsten følte sig skuffet ved hende
     (Thomas Krag Ada Wilde 117 1896)
  • hadde fruen ventet sig store ting ved denne oplysning saa blev hun skuffet
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 102 1923)
  • en mengde mennesker blev skuffet i sitt forsøk paa aa skaffe sig en billet
     (Nationen 1931/111/3/4)
  • først hadde han blitt skuffet fordi hans forsøk på å oppnå kontakt med legen ble avvist
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 135 1992)
  • mamma gråter, hun sier hun er skuffa og lei seg
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 130 2020)
  • moren rister på hodet, og Aslak vet hun er både skuffet og sint
     (Martin Tilrem Et jentebarn 124 2025)