Det Norske Akademis Ordbok

skuffelse

skuffelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skuffelsen, skuffelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuffelsen
ubestemt form flertall
skuffelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`f:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skuffe med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skuffes
EKSEMPEL
  • svelge, skjule sin skuffelse
SITATER
  • al hans løn ér skuffelse og kummer
     (Henrik Ibsen Catilina 37 1875)
  • livets strid og skuffelser
     (Alexander L. Kielland Fortuna 183 1884)
  • hadde hun kanske følt en liten skuffelse ved at han hverken var godseier eller greve saa var hun klok nok til at skjule det
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 173 1923)
  • han følte dyp skuffelse og stor sorg da farsgården … ble lagt under 16 meter vann av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 94 1993)
  • da regimet falt, var det lite skuffelse å spore i Romas gater
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • til min skuffelse var han alene i rommet
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • skuffelsen over at livet ikke forlater en
     (Finn Carling Oppdrag LBK 1991)
2 
noe som skuffer
SITATER
  • det hele forhold var en skuffelse
     (Henrik Ibsen De unges forbund 40 1874)
  • det badeværelset, som skulde være saa storartet, maa jeg sige er mig en skuffelse
     (Sfinx Vi og Voreses 186 1899)
  • Robert er en skuffelse som bondesønn
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • FN er for de fleste en stor skuffelse, en impotent krangleklubb
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
3 
foreldet
 blendverk
; sansebedrag
 | jf. skuffende
EKSEMPEL
  • en optisk skuffelse