skuffe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skuffen, skuffer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuffen
ubestemt form flertall
skuffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko`f:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schuf
BETYDNING OG BRUK
2
bredt graveredskap til å flytte jord, sand, snø e.l. med
| jf. sandskuffe, snøskuffe
SITATER
-
blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl(Jes 30,24; 2011: skyffel og greip)
-
bulldozerne … kjørte skuffen rett inn i [steinene] og løftet dem opp samtidig som de rygget tilbake, for så å dumpe dem skramlende ned i planet på den ventende lastebilen(Karl Ove Knausgård Om høsten 40 2015)
3
mengde (jord, sand, snø e.l.) på en skuffe
EKSEMPEL
-
kaste tre skuffer jord på en grav
SITAT
-
av jord skal du igjen oppstå, påsto presten, og øste tre skuffer med tørr singlende sand på det hvite kistelokket(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)