skudre
verb
BØYNINGskudret, skudret, skudring 
preteritum
skudret
perfektum partisipp
skudret
verbalsubstantiv
skudring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku`drə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk schudderen 'riste, skjelve (av kulde)'; jf. engelsk shudder
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
skjelve, gyse (av kulde, feber e.l.)
SITAT
-
[hun] skuddred lidt af kulde