sku substantiv BØYNINGen; skuen, skuer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall skuen ubestemt form flertall skuer UTTALE[sku:] VARIANTskua ETYMOLOGI av norrønt skúfr; jf. engelsk skua, færøysk skúgvur BETYDNING OG BRUK dialektalt storjo
