skrøppe
verb
BØYNINGskrøppet, skrøppet, skrøpping 
preteritum
skrøppet
perfektum partisipp
skrøppet
verbalsubstantiv
skrøpping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrø`p:ə]
ETYMOLOGI
variantform av dialektalt skruppe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, som interjeksjonsverb
gi en skrapende lyd
; rasle
; krasle
SITAT
-
rovlysten skrøpp og sang av gapene [på vargene]