skråp
substantiv
BØYNINGen; skråpen, skråper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skråpen
ubestemt form flertall
skråper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrå:p]
ETYMOLOGI
av norrønt skrápr 'håskinn'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
magert dyr
; mager (og utgytt) fisk