skrutte
verb
BØYNINGskruttet, skruttet, skrutting 
preteritum
skruttet
perfektum partisipp
skruttet
verbalsubstantiv
skrutting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru`t:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk skrutte
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
skrutte seg
skyte skuldrene i været, hufse på seg (av kulde eller
uhygge)
SITAT
-
Amalie Skram Samlede Værker II 210