skrukle verb BØYNINGskruklet, skruklet, skrukling preteritum skruklet perfektum partisipp skruklet verbalsubstantiv skrukling FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[skro`klə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK dialektalt fuske med arbeid ; sluske ; slurve