Det Norske Akademis Ordbok

skrukle

skrukle 
verb
Informasjon
BØYNINGskruklet, skruklet, skrukling
preteritum
skruklet
perfektum partisipp
skruklet
verbalsubstantiv
skrukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skro`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fuske med arbeid
; sluske
; slurve