skroter
substantiv
BØYNINGen; skroteren, skrotere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skroteren
ubestemt form flertall
skrotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skro:`tər]
BETYDNING OG BRUK
person eller firma som utfører skroting (av biler)
SITAT
-
kø hos skroterne(Arbeiderbladet 1996/15/40/5–7)