Det Norske Akademis Ordbok

skriptorium

skriptorium 
substantiv
BØYNINGet; skriptoriet, skriptorier
UTTALE[skripto:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin scriptorium, til latin skribere 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
især om forhold i middelalderen
 værelse, rom (i kloster) hvor manuskripter blir oppbevart, skrevet, kopiert
; skrivestue
SITATER
  • bøkene som sto i Nonneseter klosters armarium og scriptorium
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 316 1998)
  • etter frokost satte han seg ned med manuset, var en munk i sitt scriptorium
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • i «Reiser i skriptoriet», [Paul] Austers ellevte roman på norsk, møter vi Mr. Blank som våkner opp i et rom med hukommelsestap
     (bt.no (Bergens Tidende) 10.02.2007)
  • det forgangne scriptoriet, der middelalderens svaksynte skrivermunker satt krumbøyd over sine nyskrapte kalveskinnspergamenter
     (Tom Egeland Lasaruseffekten 48 2017)