skrikke
verb
BØYNINGskrikket, skrikket, skrikking 
preteritum
skrikket
perfektum partisipp
skrikket
verbalsubstantiv
skrikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`k:ə]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk schricken 'hoppe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om dyr
hoppe
; sprette
SITAT
-
[hesten] tok nå til å skrikke hit og dit på tunet