Det Norske Akademis Ordbok

skribent

skribent 
substantiv
BØYNINGen; skribenten, skribenter
UTTALE[skribe´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin scribens (genitiv scribentis), presens partisipp av scribere 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
1 
forfatter, særlig av essays, avhandlinger
SITATER
  • en skribent, han dyrket, var Georg Brandes
     (Peter Egge Inde i Fjordene 117 1920)
  • en mesterlig skribent
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 8 1929)
  • den innsiktsfulle og artikulerte skribent og filmskaper Tariq Ali
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
2 
person som skriver, har skrevet artikler i aviser
EKSEMPEL
  • hun er en flittig skribent i lokale aviser
SITATER
  • denne uskyldige mening kunde man nu vistnok gjerne lade den kritiske skribent beholde
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 113)
  • [han] er jevnlig skribent i Klassekampen
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
3 
muntlig
 person som er pennefør (i en angitt grad)
SITATER
  • Aksel er ikke nogen større skribent
     (Sigrid Undset Vaaren 332 1914)
  • mor var nemlig en skribent, i første rekke en brevskriver, av guds nåde
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)