skreppen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre`p:(ə)n]
ETYMOLOGI
trolig verbalsubstantiv til norrønt skreppa 'gli ut; krype'; jf. dialektalt skreppe 'gli (ned); krype, sige sammen; gi fra seg en skrapende lyd'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å gi fra seg en skrapende lyd
; skrapende lyd
SITAT
-
brynernes skreppen mot jern