skrent
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skrenten, skrenter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrenten
ubestemt form flertall
skrenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrent]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med skred
BETYDNING OG BRUK
bratt helling
; kant mellom en flate (i terrenget) og en nedgående skråning
EKSEMPEL
-
falle utfor en skrent
SITATER
-
vætten venter paa [fjellets] skrænter
-
op over skrænten … kommer godsejer Ulfheim og fru Maja
-
[en stor flokk polarokser] laa oppe paa en skrent
-
villbringebæra som vokste i skrenten over T-banen
-
han gikk langs den høye skrenten innover mot Bestumkilen