skrenge
verb
BØYNINGskrenget, skrenget, skrenging 
preteritum
skrenget
perfektum partisipp
skrenget
verbalsubstantiv
skrenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre`ŋ;ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, jf. dansk skrænge, svensk skränga, muligens beslektet med tysk schrecken 'plutselig avkjøle noe varmt' eller
fra et nedertysk ord som tilsvarer tysk schränken 'sette fast fot på
glass ved at en glassdel som er blåst for seg settes mellom glassets
klokke og fot, slik at delene til sammen danner et kors, og den isatte
delen samtidig tas av fra glassblåserpipen med et kaldt verktøy', beslektet med schränken 'legge
i kors'
BETYDNING OG BRUK
glassmesterfag
løse (glassblære eller ferdig glassgjenstand) fra blåsepipe
SITAT
-
med et raskt slag på blåsepipen blev så flasken skrengt fra denne med en schwacheis (knipjern)