skremme substantiv BØYNINGen; skremmen, skremmer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall skremmen ubestemt form flertall skremmer UTTALE[skre`m:ə] ETYMOLOGI til skremme (verb) BETYDNING OG BRUK især i sammensetninger skremsel | jf. fugleskremme, bikkjeskremme
