Det Norske Akademis Ordbok

skreie

Likt stavede oppslagsord
skreie 
verb
Informasjon
BØYNINGskreiet, skreiet, skreiing
preteritum
skreiet
perfektum partisipp
skreiet
verbalsubstantiv
skreiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skræi`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt skreiðast 'la seg gli', kausativ til skriða 'skride, gli'; jf. skride
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, med formelt subjekt, om snø
 gli
; rase
SITAT
  • nå skreier det fra taker i Oslo og i Aker
     (Tidens Tegn 1937/22/2/2)
2 
dialektalt, om person
 la seg gli, særlig på is eller snø
; skli
SITATER
  • så skreiet han ned det ishole dekket
     (Kåre Fasting Jakob og sønnene hans 188 1938)
  • refleksivt
     
    [to unger holdt] på at skreie sig i træsko over en dam der tynd is nys hadde lagt sig
     (Hans E. Kinck Ungt folk 67 1924)