skramme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skrammen, skrammer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrammen
ubestemt form flertall
skrammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skra`m:ə]
ETYMOLOGI
muligens fra middelnedertysk schramme eller tysk Schramme
BETYDNING OG BRUK
1
rift, flenge, sår i huden
SITATER
-
husker du den skramme, som du gav mig paa vort første vikingtog …?
-
du har bare fått en skramme i panna(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
2
risp, rip, skrape i overflaten av en gjenstand
SITATER
-
en mann i uniform … ble stående og se på bilen. Blikket hans dvelte ved hver eneste bulk og hver eneste skramme
-
dialektalt[gitaren] hadde skråma og sprukken kasse(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 44 Ole H. Bremnes 2008)| fra sangen «Drømmen om et orgel»