Det Norske Akademis Ordbok

skort

skort 
substantiv
UTTALE[skårt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skortr (maskulinum), skort (nøytrum); jf. skorte (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller litterært
 mangel
SITAT
  • skorten paa temperament [trer] sterkt i forgrunnen
     (Nationen 1937/253/3/4)