Det Norske Akademis Ordbok

skonere

skonere 
verb
Informasjon
BØYNINGskonerte, skonert, skonering
preteritum
skonerte
perfektum partisipp
skonert
verbalsubstantiv
skonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens avledet av sko (verb), påvirket av verbalsubstantivet skoning; se også skonering
BETYDNING OG BRUK
skredderfag
 sy på stoff som forsterkning eller beskyttelse mot slitasje og skitt på innsiden av en fald
SITAT
  • [man kan sy skjørtet] ved ganske enkelt å klippe til en gammel kjole og skonere hofteringningene og fôre selene og halsringen
     (VG 18.10.1965/4)