Det Norske Akademis Ordbok

skomakerere

skomakerere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskomakererte, skomakerert, skomakerering
preteritum
skomakererte
perfektum partisipp
skomakerert
verbalsubstantiv
skomakerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skomakəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skomaker
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 utføre skomakerarbeid
; drive som skomaker
SITATER
  • han kunde trængt at skomakerere han med for at lappe paa levebrødet
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 84)
  • hans gamle onkel Gullow, som visstnok var idiot, men dog hadde lært å skomakere
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 59 1932)