Det Norske Akademis Ordbok

skoggang

skoggang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt skóggangr
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 fredløshet med fullstendig utstøtelse fra samfunnet
 | jf. skoggangsmann
SITATER
  • G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 259 1899
  • sommeren 1183 hadde han en sak paa Altinget og fik en drapsmand dømt til skoggang
     (Fredrik Paasche Snorre Sturlason og Sturlungerne 106 1922)
  • Torvald ble dømt til skoggang og til tap av gods og godedømme
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 39 2003)