Det Norske Akademis Ordbok

skofter

skofter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skofteren, skoftere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skofteren
ubestemt form flertall
skoftere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå`ftər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skofte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som skofter (arbeidet)
SITATER
  • skoftere maa før eller siden tvinges av en høiere instans
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 46 1926)
  • det var vanskelig å bruke seg på skoftere, siden de ikke var på arbeid
     (Atle Næss Østre linje 134 1994)