skoft
substantiv
BØYNINGet; skoftet, skoft 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
skoftet
ubestemt form flertall
skoft
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skåft]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med dialektalt skuv 'dusk (på hale, bånd)'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stjert, hale på fugl
SITAT
-
høna … hadde ikke skoft og nesten ikke kam og så enda dummere ut enn høner pleier