skoft
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; skoften / skoftet, skoft 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
skoften / skoftet
ubestemt form flertall
skoft
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skåft]
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk schoft 'arbeidsøkt; hviletid
mellom arbeidsøkter', til schoften; se skofte
BETYDNING OG BRUK
fravær fra skole eller arbeid uten gyldig grunn
; det å skofte
; skofting
SITATER
-
drikkeriet fører naturligvis til skoft(Morgenbladet 1928/306/3/2)
-
han tok fram et papir som jeg gjettet var en oversikt over min samlede skoft
-
dovenskap, skoft, banning og usedelig atferd ble ofte straffet av arbeidsgiveren ved pryl(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 81 2004)
-
jeg [gikk] alle 7 årene [på folkeskolen] uten en dags skoft(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet 139 2010)