Det Norske Akademis Ordbok

sklie

sklie 
substantiv
BØYNINGen; sklien, sklier
UTTALE[skli:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skli
BETYDNING OG BRUK
glatt bane av is (på vei eller i bakke) hvor man morer seg med å skli
SITAT
  • hun [binna] ager sklide med dem [bjørnungene] nedover isfjeldene
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 297 1903)
     | sklir
1.1 
innretning, især lekeapparat, hvor man sklir på baken ned en glatt bane
SITATER
muntlig, nedsettende
 promiskuøs kvinne
SITATER
  • den sklia ville jeg ikke tatt i med ildtang
     (Jørgen Gunnerud Kvinnen fra Olaf Ryes plass 209 1996)
  • jf.
     
    det finnes så jævlig mange jenter som er så dumme at de tror det er den store kjærligheten, hver gang. Det er jo bare Fortune som børster over ei ny sklie
     (Unni Nielsen Sommerfugler i desember 118 1999)