Det Norske Akademis Ordbok

skjørte

skjørte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjørtet, skjørtet, skjørting
preteritum
skjørtet
perfektum partisipp
skjørtet
verbalsubstantiv
skjørting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø`rtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skjørt; jf. tysk schürzen, jf. også oppskjørtet
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
skjørte opp
dialektalt
 trekke skjørtene i været (for ikke å søle dem til eller bli hindret i sine bevegelser)
  • refleksivt
     
    skjørte sig op
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 132)
  • det var ingen sag for hende, naar hun først brættede op ærmene og skjørtede op
     (Jonas Lie Rutland 105 1880)
  • [passasjerene skal] ombord, kvindfolkene skjørter op
     (Johan Bojer Samlede verker V 49)
  • jeg måtte bare på do først. Dét skulle hun også, hun smatt inn og skjørtet opp
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 200 1995)