skjørte
verb
MODERAT BOKMÅLskjørtet, skjørtet, skjørting 
preteritum
skjørtet
perfektum partisipp
skjørtet
verbalsubstantiv
skjørting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø`rtə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
skjørte opp
dialektalt
trekke skjørtene i været (for ikke å søle dem til eller
bli hindret i sine bevegelser)
-
refleksivtskjørte sig op
-
det var ingen sag for hende, naar hun først brættede op ærmene og skjørtede op
-
[passasjerene skal] ombord, kvindfolkene skjørter op
-
jeg måtte bare på do først. Dét skulle hun også, hun smatt inn og skjørtet opp