skjøre
verb
BØYNINGskjørte, skjørt, skjøring 
preteritum
skjørte
perfektum partisipp
skjørt
verbalsubstantiv
skjøring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø:`rə]
ETYMOLOGI
trolig fra nedertysk schören, grunnbetydning 'gni, skrape av'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sette av sted
; fare i vei
SITAT
-
sent på dagen skjører skokken [av rein] ned for Jorafjellet
UTTRYKK
skjøre på
legge sterkt på varmen
; fyre kraftig