skjøre verb BØYNINGskjørte, skjørt, skjøring preteritum skjørte perfektum partisipp skjørt verbalsubstantiv skjøring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ʃø:`rə] ETYMOLOGI trolig fra middelnedertysk schoren 'rive, bryte i stykker' BETYDNING OG BRUK slå, få skjøre ; sprekke ; revne ; skjørne
