skjoldung
substantiv
BØYNINGen; skjoldungen, skjoldunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skjoldungen
ubestemt form flertall
skjoldunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃå`ldoŋ]
ETYMOLOGI
fra norrønt skjǫldungr, grunnbetydning 'høvding, konge; ætling av Skjǫldr
(sønn av Odin)'
BETYDNING OG BRUK
historie
medlem av berømt, sagnhistorisk kongeslekt med sete (i Lejre) på Sjælland i Danmark
SITATER
-
Sæmund … regnet sin slekt i like linje op til skjoldungen Harald Hildetann
-
skjoldungene er særlig behandlet hos Saxo, hvor 2.–9. bok av hans historieverk Gesta Danorum handler om denne slekten(snl.no 23.10.2025)